Du tjener opp til alderspensjon ved at det settes av midler i en beholdning. Dette er i prinsippet likt reglene for pensjonsopptjening i folketrygden, men det er forskjell på hvor mye som settes av.

Du tjener opp til alderspensjon ved at det settes av 5,7 prosent av det du har i pensjonsgivende inntekt opp til 709 000 kroner (7,1 G) til pensjonsbeholdningen hos oss, hvert år.

Har du inntekt over 709 000 kroner (7,1 G)?

Hvis du har pensjonsgivende inntekt mellom 7,1 og 12 G (det vil si mellom 709 000 og 1 198 300 kroner), settes det av 23,8 prosent av inntekten som er over 7,1 G til beholdningen din.

Årlig opptjening til pensjonsbeholdningen hos oss er dermed

  • 5,7 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 709 000 kroner (7,1 G)
  • 23,8 prosent av pensjonsgivende inntekt over 709 000 kroner.

Inntekt over 1 198 300 kroner (12 G) gir ikke opptjening til beholdningen.

Illustrasjon skal inn her.

Beholdningen reguleres med økningen i folketrygdens grunnbeløp (G) hvert år frem til du tar ut alderspensjon. Beholdningen blir regulert selv om du slutter i stilling som gir medlemskap i Statens pensjonskasse. 

Alle år du jobber fram til 75 år hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning vil gi opptjening til beholdningen. Du kan ta ut alderspensjon fra du er 62 år, men jo lenger du venter med å ta ut alderspensjon opptjent fra 2020, jo høyere vil den årlige alderspensjonen bli.

Det er to forhold som bestemmer hvor mye pensjon du får. Det ene er hvor stor beholdningen din er når du skal begynne å ta ut pensjon. Det andre er hvor lenge det er forventet at du skal leve fra den datoen du tar ut pensjon.

Siden pensjonen fra oss er livsvarig, og vi ikke kan forutse hvor lenge du kommer til å leve, bruker vi den forventede levealderen din til å justere hvor mye du skal få utbetalt. Det gjør vi ved å dele pensjonsbeholdningen din på et såkalt delingstall.

Delingstallet er et nøytralt tall som er fastsatt av Statistisk sentralbyrå. Tallet blir brukt av NAV og alle offentlige tjenestepensjonsordninger, og forteller hvor mange år personer fra ulike årskull er forventet å leve etter at de går av med pensjon. 

Her er et eksempel på hvordan pensjonen fra oss og folketrygden påvirkes av hvilken alder du tar ut pensjon. 

 

Uttaksalder

62 år

67 år

70 år

Beholding

3 684 000

4 205 250

4 518 000

Delingstall

23,62

19,56

17,10

Årlig pensjon

155 970

214 993

264 211

Eksempelet viser at jo lenger du jobber, jo høyere blir den årlige pensjonen din.

Du kan starte alderspensjonen når du vil mellom 62 og 75 år.

For deg som har særaldersgrense lavere enn 62 år, er det på nåværende tidspunkt ikke avklart hva som vil skje.

Det er ennå ikke bestemt hvordan reglene for stillinger med særaldersgrense blir. Det gjelder i hovedsak sykepleiere, hjelpepleiere og brannpersonell.

Myndighetene og partene i arbeidslivet jobber for tiden med å tilpasse særaldersgrenser til det nye regelverket. Det vil tidligst vil bli klart i løpet av våren 2020.

Du beholder opptjeningstiden du eventuelt har tjent opp før 1.1.2020. Alle som har opptjeningstid før 2020 har rett til alderspensjon som tidligere medlem dersom samlet opptjeningstid før og etter 2020 er minst tre år.