Alderspensjon

Født 1963 eller senere

Fra og med 1.1.2020 vil offentlig ansatte som er født 1963 eller senere tjene opp til alderspensjon ved at det settes av midler i en pensjonsbeholdning.

tidslinje som uthever årene etter 1963

Pensjonsgrunnlaget er det pensjonen skal beregnes ut ifra

Pensjonsgrunnlag   Pensjonsgivende inntekt (i 100% stilling)  x  gjennomsnittlig stillingsprosent

Pensjonsgrunnlag
=
Pensjonsgivende inntekt (i 100% stilling)
 x
gjennomsnittlig stillingsprosent

G = kr 101.351

7,1 G = 719.592

12 G = 1.216.212

Du tjener opp til alderspensjon ved at det settes av midler i en beholdning. Dette er i prinsippet likt reglene for pensjonsopptjening i folketrygden, men det er forskjell på hvor mye som settes av.

Du tjener opp til alderspensjon ved at det settes av 5,7 prosent av det du har i pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G til pensjonsbeholdningen hos oss, hvert år.

Har du inntekt over 7,1 G?

Hvis du har pensjonsgivende inntekt mellom 7,1 og 12 G, settes det av 23,8 prosent av inntekten som er over 7,1 G til beholdningen din.

Årlig opptjening til pensjonsbeholdningen hos oss er dermed

  • 5,7 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G
  • 23,8 prosent av pensjonsgivende inntekt over 7,1 G

Inntekt over 12 G gir ikke opptjening til beholdningen.

Illustrasjon av penger som går i en sparegris

Beholdningen reguleres med økningen i folketrygdens grunnbeløp (G) hvert år frem til du tar ut alderspensjon. Beholdningen blir regulert selv om du slutter i stilling som gir medlemskap i Tromsø kommunale pensjonskasse. 

Alle år du jobber fram til 75 år hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning vil gi opptjening til beholdningen. Du kan ta ut alderspensjon fra du er 62 år, men jo lenger du venter med å ta ut alderspensjon opptjent fra 2020, jo høyere vil den årlige alderspensjonen bli.

Det er to forhold som bestemmer hvor mye pensjon du får. Det ene er hvor stor beholdningen din er når du skal begynne å ta ut pensjon. Det andre er hvor lenge det er forventet at du skal leve fra den datoen du tar ut pensjon.

Siden pensjonen fra oss er livsvarig, og vi ikke kan forutse hvor lenge du kommer til å leve, bruker vi den forventede levealderen din til å justere hvor mye du skal få utbetalt. Det gjør vi ved å dele pensjonsbeholdningen din på et såkalt delingstall.

Delingstallet er et nøytralt tall som er fastsatt av Statistisk sentralbyrå. Tallet blir brukt av NAV og alle offentlige tjenestepensjonsordninger, og forteller hvor mange år personer fra ulike årskull er forventet å leve etter at de går av med pensjon.

Her er et eksempel på hvordan pensjonen fra oss og folketrygden påvirkes av hvilken alder du tar ut pensjon.

Uttaksalder62 år67 år70 år
Beholdning3 684 0004 205 0004 518 000
Delingstall23,6219,5617,10
Årlig pensjon155 970214 979264 210

Eksempelet viser at jo lenger du jobber, jo høyere blir den årlige pensjonen din.

Du kan starte alderspensjonen når du vil mellom 62 og 75 år.

For deg som har særaldersgrense lavere enn 62 år, er det på nåværende tidspunkt ikke avklart hva som vil skje.

Det er ennå ikke bestemt hvordan reglene for stillinger med særaldersgrense blir. Det gjelder i hovedsak sykepleiere, hjelpepleiere og brannpersonell.

Myndighetene og partene i arbeidslivet jobber for tiden med å tilpasse særaldersgrenser til det nye regelverket. Det vil tidligst vil bli klart i løpet av våren 2020.

Du beholder opptjeningstiden du eventuelt har tjent opp før 1.1.2020. Alle som har opptjeningstid før 2020 har rett til alderspensjon som tidligere medlem dersom samlet opptjeningstid før og etter 2020 er minst tre år.

Se eksempler her

Ny offentlig tjenestepensjon trådte i kraft fra 1.1.2020 og gjelder for alle som er født i 1963 og senere. Hovedprinsippet er at det skal lønnes seg å stå lenger i arbeid, da alle år du arbeider gir pensjonsopptjening.

Det er mange faktorer som spiller inn når vi skal beregne din alderspensjon.

I eksemplene nedenfor skal vi vise hvordan alderspensjon vil bli for noen tenkte medlemmer som er født i 1963, 1973, 1983 og 1993. Viktig å merke seg at dette er kun eksempler for å illustrere hvordan de nye reglene vil påvirke pensjonen.

Vi legger til grunn at alle har lik lønn og lik opptjeningstid.

Ny offentlige tjenestepensjonen består av flere elementer, bl.a. AFP som er et livsvarig påslag til tjenestepensjon. For årskullene frem til og med 1970 vil det være ulike overgangsregler og garantier som elementer i den totale pensjonen.

Vi har følgende eksempel personer:

  • Rune - født 1963
  • Nina - født 1973
  • Linn - født 1983
  • Martin - født 1993

Viktig å merke seg at eksempel personene ikke finnes i virkeligheten. Vi vil med disse eksempel personene illustrere hvordan det nye regelverket vil slå ut for noen forskjellige årskull.

Rune født i 1963

Rune - Født 1963

Han var 27 år da han begynte å jobbe i offentlig sektor

  • Inntekt – kr 500.000
  • Jobber i 100% stilling til 67 år
  • Tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen fra 67 år
  • Tar ut AFP og folketrygd fra 67 år

Tjenestepensjonen til Rune bli beregnet både etter gamle og nye regler, basert på antall opptjeningsår han har før og etter 2020. Andelen som er opptjent etter gamle regler skal samordnes med folketrygden.

Runes alderspensjon: Når Rune tar ut pensjon ved fylte 67 år, kan samlet pensjon bli omtrent 68 prosent av lønnen han hadde da han sluttet i jobb.

Nina født i 1973

Nina - Født 1973

Hun var 27 år da hun begynte å jobbe i offentlig sektor

  • Inntekt – kr 500.000
  • Jobber i 100% stilling til 67 år
  • Tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen fra 67 år
  • Tar ut AFP og folketrygd fra 67 år

Tjenestepensjonen til Nina blir beregnet både etter gamle og nye regler, basert på antall opptjeningsår hun har før og etter 2020. Andelen som er opptjent etter gamle regler skal samordnes med folketrygden.

Ninas alderspensjon: Når Nina tar ut pensjon ved fylte 67 år, kan samlet pensjon bli omtrent 62 prosent av lønnen hun hadde da hun sluttet i jobb.

Nina må jobbe til hun er 68 år og 5 måneder for å oppnå samme pensjonsnivå som Rune (født i 1963) da han gikk av som 67-åring.

Dersom Nina velger å fortsette i jobb til hun er 70 år vil hun få omtrent 75 prosent av lønnen hun hadde da hun sluttet i jobb.

Linn født i 1983

Linn - Født 1983

Hun var 27 år da hun begynte å jobbe i offentlig sektor

  • Inntekt – kr 500.000
  • Jobber i 100% stilling til 67 år
  • Tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen fra 67 år
  • Tar ut AFP og folketrygd fra 67 år

Tjenestepensjonen til Linn blir altså beregnet både etter gamle og nye regler, basert på antall opptjeningsår hun har før og etter 2020. Andelen som er opptjent etter gamle regler skal samordnes med folketrygden.

Linns alderspensjon: Når Linn tar ut pensjon ved fylte 67 år, kan samlet pensjon bli omtrent 58 prosent av lønnen hun hadde da hun sluttet i jobb

Linn må jobbe til hun er 69 år og 4 måneder for å oppnå rundt samme pensjon som Rune (født i 1963) fikk da han gikk av som 67-åring.

Dersom Linn velger å jobbe til hun er 70 år vil hun få omtrent 71 prosent av lønnen hun hadde da hun sluttet i jobb.

Martin født 1993

Martin - Født 1993

Han var 27 år da han begynte å jobbe i offentlig sektor

  • Inntekt – kr 500.000
  • Jobber i 100% stilling til 67 år
  • Tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen fra 67 år
  • Tar ut AFP og folketrygd fra 67 år

Martin begynte å jobbe i offentlig sektor etter 2020. Dette betyr at han vil få hele sin pensjonsopptjening beregnet etter nytt regelverk.

Martins alderspensjon: Når Martin tar ut pensjon ved fylte 67 år, kan samlet pensjon bli omtrent 55 prosent av lønnen han hadde da han sluttet i jobb.

Martin kan oppnå nesten samme pensjonsnivå som Rune (født i 1963) fikk da han gikk av som 67-åring, da må Martin jobbe til han er 70 år.